Klikk for å komme til forsiden        
 
Fra Australia
Her legger jeg innimellom ut lenker til artikler fra Australia som jeg har funnet eller fått tilsendt.
Les sakene
Venner
Øystein (aussie)
Yvonne (aussie)
Marius (aussie)
Kenneth (aussie)
Peter (aussie)
Kay-Arne (aussie)
Jon Arne
Kathinka
Eksterne lenker
 
1 - 3 Oktober 2002 - Midsemester break
Klokken 5 på tirsdag morgen stod jeg hutrende opp og løp inn i dusjen. Vi har en ukes ferie og har bestemt oss for å reise i tre dager. Da har litt tid til å komme ajour med skolearbeidet og likevel få litt ferie. Vi hadde leid bil fra Budget og var klare for tur.
Alt klart for en liten road trip
Alt klart for en liten road trip
Grunnen til at vi stod så tidlig op var at vi skulle komme oss til "The Dunes", en av Australias beste golfbaner. Vi hadde utslagstid kokken 9.30 og kom oss til Dunes i god tid. Dunes en krevende bane men det gikk ganske greit. Det er vel den lengste banen jeg har spilt på til nå - banen i seg selv skulle være på omtrent 6,5km, men sånn som jeg spiller så vil jeg tippe på at jeg sikkert gikk en mil. Det er ikke uten grunn til at følgende kommentar står i golfboka om denne banen: "God created this place - we just put some grass on top"
Yvonne likte bunkeren og det var jo greit for de var det mange av.
Yvonne likte bunkeren og det var jo greit for de var det mange av.
Etter litt over seks timer (inkludert lunsj) var vi kommet rundt og etter et par øl satte vi så kursen for Philip Island. Vi skulle rekke pingvinparaden som er like etter solnedgang hver kveld. Det holdt akkurat. Vi kom etter all køen og fant oss en plass blandt de tusener av menneskene som hadde kommet for å se dette fenomenet. Dette er vel en av de største turistfellene vi har vært på. Det var bygget et stadium mot stranden der man kunne se vandringen og det krydde med folk der. Etter at vi var ferdig med severdigheten kjørte vi til Sorrento der vi overnattet for kvelden.
Masse åser å slå over - her ved et kort hull på 165 meter.
Masse åser å slå over - her ved et kort hull på 165 meter.
Onsdag morgen tok vi bilferge fra Sorrento til Queenscliff og startet turen nedover Great Ocean Road. Jeg trodde det meste av veien skulle gå langs sjøen og ble litt overasket over at store deler også gikk gjennom regnskog. Jeg kan fortelle at de tolv apostler fortsatt ligger der de skal ligge og at turen nedover de svingete veiene helt sikkert hadde vært mere morsom på motorsykkel enn i bil, men det var absolutt verdt å ta turen. Onsdag kveld overnattet vi i Warrnambool. Vi spilte litt minigolf og var ute og spiste. Etter maten var vi egentlig ganske mette, men Øystein, Yvonne og jeg måtte prøve oss på en dessert som het Death by chocolate cheesecake. For å si det mildt så var den utrolig mektig, men etter litt tyn fra menneskene på bordet ved siden av klarte vi å få den ned. Vi rullet ut fra restauranten og over gaten til en irsk pub.
De tolv apostler
De tolv apostler
Puben hadde en liten Guinness-kampanje gående som gikk på at hvis man kjøpte tre pints med Guinness så fikk man en stygg, blå beanie (lue) med på kjøpet. Vi gikk selvfølgelig på dette salgstrikset og selv om vi var stappmette etter middagen satte vi i gang med drikkingen. Kunne ikke slutte med Guinness før vi hadde fått en lue hver :). Utover kvelden gikk Øystein og Yvonne tilbake mens Marius og jeg gikk til et sted over gata og tok et par øl og gin/tonic på diskoen før vi gikk etter. Veldig bra uteliv på denne lille plassen.
Første ville koalaen jeg ser.
Første ville koalaen jeg ser.
Torsdag skulle vi hjemover, men på veien skulle vi stoppe innom et gammelt vulkankrater som nå var tilholdssted for mange dyr. Det tok ikke mer enn 5 minutter før vi så den første ville koalaen, og etter det så vi både ville kenguruer, flere koalaer, masse fugler og en liten firfirsle. I tillegg var det mange emuer som tuslet rundt der. Vi hadde et lite tidspress på oss denne dagen. Vi hadde time klokken 15 for å spille golf på en bane som lå i Seaport. Denne banen er ganske spesiell. Den er beryktet for alle kenguruene som tusler rundt på banen, og det var ikke helt uten nøling vi slo den første ballen. Jeg fryktet at jeg skulle treffe noen kenguruer, men jeg klarte ikke det om jeg forsøkte å sikte på dem en gang. I dag var ballen veldig glad i trær og busker og jeg er veldig glad for at vi bare hadde tid til å spille ni hull i dag. Yvonne klarte å få til et sleivskudd som traff en av kenguruene i halen, men den gad knapt å røre seg likevel. Da vi endelig var gjennom banen stoppet vi i sentrum og spiste litt pizza før vi kjørte hjemover. Det var en trøtt gjeng i bilen det siste stykket - det ble en forholdsvis tidlig kveld på kjernefamilien i Connell street.
Sliten og trøtt på vei hjem
Sliten og trøtt på vei hjem
 
Kontakt
Mobil: +47 982 18 782
E-post

Bilder
Video
På siten
 
  © Eivind Dillevig 2002 dillevig.com er laget for IE